Jeg kjenner en ærlig dame. Denne damen opplevde dessverre innbrudd i sitt hjem. Hun dro på politistasjonen for å anmelde forholdet. Man må gjøre det for å få igjen noen slanter på forsikringen. Hun hadde listet opp alt som var stjålet for politimannen. Han spurte henne om det var noe mer som var borte. Den ærlige damen var egentlig litt irritert over at det varegenandel på 5000,- på forsikringen hennes, så i et fryktelig svakt øyeblikk løy hun:
”Ja, guttungens sykkel er også borte.”
”Hva er rammenummeret på sykkelen, da?”, spurte politimannen.
”Jeg vet ikke, men jeg kan sjekke sykkelen når jeg kommer hjem.”, sa den litt mindre ærlige damen.
Politimannen hevet øyenbrynene og kikket opp. Damen rødmet og kikket ned.
”Jeg tror jeg stryker den siste, jeg.”, sier han.
”OK.”, hvisket damen. Hun skjønte at de ærliges skjebne er å være ærlig. Man har rett og slett ikke noe valg.