Smaken av sommer

.

Jeg har modne markjordbær i hagen

.

Y

.

Akk, de riktige ordene

.

Det er ikke alltid like enkelt å velge de riktige ordene til riktig tid. Det hender i alle fall i mitt liv at jeg bommer litt.

.
For en del år siden bodde jeg i Årdal. Årdal har to hovedtettsteder med 15 kilometers avstand: Øvre Årdal og Årdalstangen. Da jeg bodde i Årdal spilte jeg mye håndball. Det var 3 treninger i uka, og ofte kamper både på lørdager og søndager. Så i perioder ble det lite tid til venner og festeligheter, og litt vel mye håndball.

.
Men plutselig kom det en helg - totalt fri fra håndball, men tid til en Fest med stor F. Etter et morsomt vorspiel med venner ble det ut på ”by’n”. Og av to utesteder, så falt valget denne gangen på hotellet i Øvre Årdal, Sitla.

.
Utpå kvelden kom jeg i snakk med en fyr i baren. Han lurte på om jeg ville bli med på nattklubben på Årdalstangen når det stengte her på Sitla. Egentlig hadde det passet meg bra å dra sammen med noen til Årdalstangen, for det var tross alt på Årdalstangen jeg bodde på den tiden. Men så var det lenge siden jeg hadde vært sammen med vennene mine, så jeg tenkte at jeg ville være med dem hvis noen av dem skulle ha nachspiel.

Så jeg trakk litt på det, og svarte: ”Jeg vet ikke…”
Han fortsatte litt ivrig: ”Jooa! Bli med, da!”.
”Jeg får se…”, svarte jeg, fremdeles litt avventende.
”Hvorfor kan du ikke bare si ’Ja’, da?!!”, sier han litt bestemt. Og da klarer jeg å svare:

”Fordi jeg vil se hvilke andre tilbud jeg får i kveld.”

.
JA, jeg sa det!

.

Han fikk jo selvasagt et vanntro uttrykk i ansiktet før han sa: ”HÆH???”
Og da presterte jeg å gi det samme svaret en gang til!!!
.
...Har du hørt om uttrykket ’å snu på hælene, og gå’?
Jeg har sett det uttrykket i praksis.

.
Det ble ingen tranedans.

.

På møter

.

Av og til tenker jeg ikke klart,

og stiller litt dumme spørsmål...

.

...noe som fører til at de rundt meg

får svar på det de sitter og lurer på.

.

Y

Litt ulv

.

Jeg er en katteelsker, men av en eller annen grunn så har ulven en spesiell plass i mitt hjerte. Og Storeulv i Donald Duck ble den første ulven jeg tok i forsvar. Da jeg var barn ønsket jeg nemlig at han skulle få spise de 3 små grisene. Jeg var virkelig bekymret for helsa til Storeulv, og redd for at han skulle dø innen neste nummer av Donald Duck. Jeg viste jo at han ikke kunne livnære seg på gulrøtter.

.
Lilleulv derimot, kunne jeg styre meg for. Jeg liket ikke ham selv om han var ulv. Jeg syntes han var stygg som kunne svikte faren sin sånn som han gjorde. Mamma prøvde å forklare meg at de 3 små grisene døde hvis Storeulv fikk spise dem, men jeg skjønte ikke argumentet hennes. Vi spiste jo tross alt gris vi også.

.
Det er lenge siden jeg har sett Storeulv-historier i Donald Duck nå. Men hvis jeg ser en, så skal jeg hoppe glatt over den. :-)

.

.
Jeg har lagt ved en link til en blogg med fine bilder av en prærieulv som er vokst opp på gården til ei dame i Wyoming. Ulven er forøvrig kompis med husets katt, og på et av bildene gir ulvevalpen katten en god massasje på kattevis.

.

http://www.dailycoyote.net/

.

YYY

.