"Et stygt juletre, takk!"

Min mor en fascinerende person. Hun er kanskje ikke den du legger merke til med det første, for hun gjør ikke så mye utav seg. Men når du blir kjent med henne så skjønner du at hun har integritet og sitt eget særpreg.
.
En ting min mor synes er veldig fælt det er å hive ut juletreet etter jula hvis treet fremdeles er vakkert. En jul bestemte hun seg derfor for å IKKE kjøpe noe vakkert juletre, men derimot et veldig stygt ett. Da hun kom på torget til juletreselgeren sa hun derfor: "Jeg skal ha det styggeste juletreet du har."

Jeg vet ikke hva selgeren tenkte, men han plukket frem det styggeste treet han hadde. Det manglet en side, var glissent med greiner og hadde ikke symetri.

"DET skal jeg ha!", sier min mor begeistret, "Hva skal du ha for det?"

Juletreselgeren slo selvsagt av på prisen, og sa: "Dette skal du få for kr 150."
.
Det juletreselgeren ikke viste var at denne hyggelige damen som har så vondt av å hive vakre jultrær også er helt rå til å prute. Så juletreselgeren var absolutt ikke forberedt da min mor sa: "Nei, dette treet er så stygt at det får du ikke mer enn 80 kroner for."
.
Og slik ble det.
.
Min mor dro fra torget glad og lett til sinns, og juletreselgeren sto forundret tilbake men dog glad for å ha solgt det styggeste treet han hadde.
.

Nesten-torpedert av bever

Kjæresten min skulle ta meg med på beversafari, og vise meg en operativ beverhytte på Røros. Jeg gledet meg veldig. Jeg hadde ingen forventninger om å få se en bever, men likevel brant det et lite håp i hjertet mitt om kanskje å få se en liten beversnute stikkende opp av et vannspeil. Tiden ville vise...

I solskinn padlet vi opp den nærmest blikkstille slve - kun avbrutt av sølvblanke fisker som hoppet. Etter 20 minutter var vi der. Beverhytta lå der like stille som vannet. En fersk bjørk var godt festet til hytta og vitnet om nye utvidelser på boligen. Men ellers virket det ikke som om noen var hjemme, så vi padlet videre i de naturskjønne omgivelsene, og kikket på alt annet naturen hadde å by på.

På turen tilbake tok vi en nærmere kikk på hytta, og jeg fikk tatt noen bilder av mesterverket. Før vi dro videre fikk vi lyst til å ta en tur i en smal bukt som gikk bak beverhytta. Vi padlet inn. Vannstanden her var nok ikke mer enn en halv meter. Denne bukta gikk ikke så langt inn og besto av mye siv på begge sider. Der var også beverslep - stier der beveren sleper byggemateriale og mat. Vi snudde kanoen for å dra tilbake.

Det var da den dukket opp. Helt plutselig. Under vann. Den svømte fort forbi den ene langsiden på kanoen, og svømte inn i bukta. Jeg kan ikke beskrive hvor fantastisk det var å se den vanvittig stømlinjeformede bylten svømme rett forbi kanoen. Vi prøvde forsiktig å snu kanoen, men den ble liksom stående på tvers i kanalen. Kjæresten min satt i en posisjon hvor han kunne se at beveren kikket opp av vannet og været mot oss. Jeg tok frem kamerat og håpet på å fange skjønnheten på et bilde.

Plutselig dykket beveren ned i vannet og svømte rett mot bakenden av kanoen. Jeg hadde kameraet klart. Beveren skøyt plutselig fart ved å slå kraftig med halen under vann, og i det samme knipset jeg et bilde. Den smatt under kanoen, rett under baken på kjæresten min, med en gjørme-sky etter seg. Bølgene fra beveren sammen med det at vi begge skvatt 'himmelhøyt' førte til at vi nesten kantret og havnet i elva. Det hele var en helt fantastisk opplevelse. Men beveren var nok ikke like fornøyd med besøket sitt. Vi hadde nok gått inn kjøkkenveien, og der hadde vi ikke noe å gjøre! Vi så bare en gjørmsky under vann der den hadde forsvunnet av gårde. Selv om beveren ikke var fornøyd med oss, så var vi fulle av takknemmelighet for dette møtet. Vi padlet stille vekk.

Jeg var jo selvsagt spent på bildet jeg hadde tatt. På forhåndsvisningen kunne vi se bølgen fra det første haleslaget og kanskje noe som lignet et beverhode. Jeg kunne ikke vente med å få det frem på PC'n da jeg kom hjem fra ferie. Men beveren hadde ikke som mål å bli tatt bilde av. Det som kunne minne om et beverhode var bare gjørmeskyen den la igjen etter seg. Men herlig likevel!

Y Y Y Tusen takk, Beveren! Y Y Y

.

Interessant kur mot hikke...

Nå skal jeg fortelle en liten historie om min søster og min mor. Jeg synes den er morsom, men søstra mi synes den er dum.
.
Min søster var på besøk hos min mor. Det hersket fred og fordragelighet i stuen der min søster zappet på TV'n og min mor strikket nisseluer. Men med ett ble idyllen brutt av at min søster begynte å hikke. Litt hikke bruker vanligvis ikke være noe problem, men dette var av den typen hikke som ikke ga seg med en gang. Etter en stund begynte dette å gå opp for min søster også, og den begynte derfor å bli irriterende. Fryktelig irriterende. Det ene kjerringrådet etter det andre ble plukket frem, men uten hell. Hikken ga seg ikke. Frustrasjonen bygde seg oppover og oppover og var på sitt høyeste da min mor sier tørt fra sofakroken sin:
"Du skal få 1000 kroner hvis du hikker en gang til."
Min søster prøvde febrilsk å få frem enda en hikk... Bare en til... Pleaaase, baaaare en til.
.
Hun ble kvitt hikken.
.

YYY

.

Gourmet-måltid i hagen min

.

I dag fikk jeg et spennende besøk i hagen. En hel-hvit edderkopp hadde et bedre måltid på en prestekrave. Den var veldig tålmodig med meg, og lot meg kikke på den og vise den frem til naboer. Etter 2 timer hadde den fått nok av meg. Da tok den med seg maten sin og gikk for å få litt matro. Jeg skjønner den godt.

.

Tusen takk for besøket, Hvite Edderkopp.

.

Amøbe

Kjæresten min og jeg hadde en av våre intelektuelle samtaler. Da kom kjæresten min på at han skulle kalle meg en amøbe. Så han sier til meg: "Du er en amøbe."

.

Det syntes jeg var interessant, så jeg spør ham:

"Vet du hva en amøbe er?".

"Ja, det er en sånn liten ting.", svarer han kontant.

"Hva slags liten ting?", spør jeg.

"Jo, det er en sånn mikro-orgasme."

.

Det er ikke bare fra barnemunner det kommer gullkorn...

.

Y

.

En slags naturlig medisin...

.

I granskogen føler jeg meg trygg

.

I lauvskogen blir jeg lett til sinns

.

Ved havet blir jeg renset

.

Ved bekken blir jeg glad

.

Ved tjernet får jeg roen

.

Og på fjellet den uendelige frihet

.

Y

.

Orrhaneleik

Jeg har vært på orrhaneleik - en nydelig opplevelse jeg vil dele.

Orrhanene er noen ordentlig morgenfugler, så vi dro oppover til gapahuken lørdag ettermiddag for å overnatte til søndag - med den plan at orrhanene skulle være vår vekkerklokke. Før vi la oss for kvelden hadde vi linet opp briller, kamera og kikkert slik at alt det vi trengte skulle være lett tilgjengelig på en lydløs måte. Man må være veldig, veldig musestille. Jeg fikk også klar beskjed om at det ikke var lov til å tre av på naturens vegne etter grålysninga. Da var det bare kniping som gjaldt.

Opplevelsen av å bli vekt av orrhanene var helt magisk. De var der alle sammen helt plutselig. Det startet med lyden av flaksende vinger til de landende storfuglene. Deretter fulgte lyden av en myk, varm klukking. Denne klukkingen var beroligende vakker, og dannet liksom en undertone til alle de andre lydene (flaksing, sshhh-lyder og noen høye lyder). Jeg ble helt bergtatt. Jeg hadde ikke lyst til å åpne øynene. Jeg ville bare ligge og lytte.

Men nysgjerrigheten til å se leiken var også stor, så jeg vridde meg rolig-rolig halvt ut av soveposen, tok de kald-doggede brillene, tørket dem og satte dem på nesen. Det var ca 5-6 kuldegrader. Fuglenes spill var et vakkert syn. De sprang etter hverandre eller mot hverandre. Noen sto stille. Vingene var bredd ut til sidene, og stjerten foldet ut i en stor, hvit vifte. Jeg tok frem turkikkerten jeg hadde fått av mamma til jul en gang, og fikk sett dem på nært hold. Hva skal jeg si? Praktfullt.

Etter en stund letta plutselig alle samme og stakk av. Vi kunne høre klukkingen deres langt i det fjerne. Vi sovnet igjen.

Plutselig var de tilbake. Denne gangen var jeg så heldig at jeg fikk tatt noen bilder. Jeg hadde på forhånd kjøpt meg et kamera uten lyd og som kunne ta bilder uten blits i grålysninga. Etter litt spilling fløy en etter en opp i hver sin tretopp. Der satt de rundt oss og klukket til hverandre før de nok en gang dro til det fjerne.

Og så sovnet vi.

Det å dra ut på orrhaneleik og ligge i gapahuk under åpen himmel var en stor opplevelse på flere enn en måte: Lørdag ettermiddag/kveld hadde vi vakker solnedgang. Utpå kvelden var det uglekonsert. Vekkerklokke nummer to på søndagen var en gjeng hakkespetter. Etter frokost slappet vi litt av, og i denne stillheten satte det seg en nøtteskrike i treet over oss. Den trodde vi hadde dratt, men da den oppdaget oss skrek den skikkelig i, fløy vekk og sladret lenge til alle de andre om at vi fremdeles var der. Makan til lyd. Jeg måtte le.

En liten skitur på søndagen - utenfor løypene og inn i skogen, ble også en helt spesiell opplevelse. Da fikk vi se gaupespor. Jeg følte meg beæret. Videre på turen møtte vi en vennlig bekk. Den rant så stille, og jeg kunne høre stillheten dens i alle cellene mine. Jeg har lyst til å bruke ordet magisk en gang til.

Søndag kveld var jeg tilbake i huset mitt. Veldig fornøyd. Da jeg la meg for å sove tok jeg frem lyden av orrhanene, og sovnet.

Der det er liv er det livete

.

En ting som er fint med livet

er at man kan finne på ting.

.

Jeg skal snart på orrhaneleik.

Gjett om jeg gleder meg!

.

YYY

.

Meningen med livet...

.

Meningen med livet er å komme i en tilstand

der man ikke lurer på

hva som er meningen med livet

.

Y

.

Kråkepusekatt

Det var en sommer at en skadet kråke kom til å holde til rundt husene her omkring. Den hadde trolig fått hard medfart av med-kråker og pusekatter i strøket. Men på et forunderlig vis holdt den seg i live hele sommeren og høsten - på tross av at den ikke kunne fly.

.

Det var litt koselig å ha denne fyren sittende på gjerdet, så en dag hivde jeg noen brødbiter bort til den. Men den trodde jeg kasta stein etter den så den stakk flaksende vekk i vill panikk. Jeg ropte etter den at jeg ikke var farlig, men det trodde den ikke på.

.

I samme periode bodde det en rødragget pusekatt i nærheten. Det var en ordentlig kosepus, og den mente helt klart at den var medeier til tomta mi. Den kunne være i nærheten av meg i flere timer mens jeg jobbet i hagen. Spesielt interessert var han i arbeidet mitt hvis jeg gravde i jorda. Da trodde han at jeg lagde verdens beste kattedo, men der var vi absolutt ikke enig.

.

En dag da pus og jeg var i hagen oppdaget pusen plutselig kråken. Instinktene hans slo til, og den la på sprang etter kråka. Jeg så hva som skjedde, og jeg la på sprang etter katta. Selvsagt kom det da en mann gående på veien forbi huset mitt og så det hele. Jeg var jo ikke dummere enn at jeg skjønte at dette måtte se fryktelig rart ut, og at det her trengtes en forklaring: "Katta jaga kråka, skjønner du.", sa jeg litt oppkavet.

.

Om ikke mannen hadde sett rart på meg før, så så han i alle fall rart på meg nå før han sa: "Ja? Og så?"

.

Denne fyren trengte tydeligvis mer forklaring, men jeg skjønte at det kom til å bli vanskelig, så jeg sier: "Kanskje det er best at jeg ikke sier noe mer nå?"

.

"Ja, kanskje det.", ler han og går videre.

.

Jeg tror kanskje jeg reddet en kråke og moret en mann den dagen.

.

YYY

Enda en vits jeg liker

.
Mannen kom hjem midt på natten - ikke helt edru, og absolutt ikke etter avtale med kona. Han gikk på soverommet, og slokna momentant i senga med alt av illeluktende klær og sko på.
.
Dagen etter våknet han med dundrende hodepine. Det var dog konas overhøvling som bekymret ham mest, for den kom ikke til å bli av den milde sorten. forundret oppdaget han at hans kone hadde kledd av ham, og lagt ham godt under dyna.
.
Han våget seg opp. Han oppdaget at klærne var vasket og hengt til tørk. Huset var ryddig og velstelt. Skoene sto i gangen. Det duftet deilig kaffe og egg & bacon.
.
På kjøkkenet satt tenåringssønnen og spiste frokost, og det var dekket på til mannen selv også. Men hans kone var ikke å se. Mannen ante litt uro og spør sønnen forsiktig hva som har skjedd. "Jo.", svarte sønnen, "Du kom hjem i natt, og sovna på senga med alle klærne på. Mamma begynte å kle av deg klærne. Men da hadde du gjort fryktelig motstand og sagt hardt til henne: 'Slutt med det der, kvinne!!! Jeg er gift!!!' "
.

Y

.