tirsdag 24. februar 2009

Sjekking på blekksprutvis


Blekkspruten er det mest fascinerende dyret jeg vet av. Jeg kunne holdt et langt foredrag om denne forunderlige skapningen, men i dag vil jeg holde meg til temaet sjekking på blekksprutvis.

Blekksprutdamer er ganske humørsyke av seg, så når blekksprutmennene skal på frierføtter må de trå varsomt. Det er ikke nok med at hun er amper, hun kan også være småsulten og bokstavelig talt få lyst til spise ham opp.
Som det utspekulerte mannebeine blekkspruthannen er, så nærmer han seg hunnen ubemerkelig. Når han er så nærme at han kan ta på henne, tar han den ene armen sin og begynner å stryke henne varsomt, varsomt. Han er på vakt og klar for å rømme når som helst. Hvis hun ikke viser tegn til aggresjon, tar han frem den andre armen sin og begynner å stryke henne med den også. Og når hun til slutt blir koset med av alle de 8 armene i het omfavnelse, er hun så rolig at han lurer seg på.

Det er en veldig fordel for dyrene at de er mestre i kamuflasje, for det er ganske flaut med alle sugemerkene etter en slik elskov.

mandag 23. februar 2009

Et nydelig bilde til glede


Her er et nydelig portrettbilde som får flere enn meg i godt humør. Min mor klarer ikke å se på bildet uten å smile stort, og to av mine onkler har i skrivende stund valgt bildet som sine profilbilder på Facebook.
Det er søskenbarnet mitt, Johannes (14), som tok bildet av nabosauen i fjor. Han omtaler bildet som "Vi e aille individa", etter utsagn av sauebonden Odin i "Are og Odin".
____________________________________________________

søndag 22. februar 2009

Et skispor i djupsnøen

_____________________________________________________________
YYY
Jeg fant et ensomt skispor i djupsnøen.
Jeg gledet meg over dette sporet som førte meg inn i en skog jeg liker.
Jeg kunne ikke gå fort. For dette var sporet for å stoppe opp.
Å kjenne etter.
Kjenne nærværet av trærne som sov under dyner av snø.
Kjenne tjernet som er trygt før det begynner å tø.
Det var vindstille med snøfjon i lufta. Ikke noe folk.
Bare meg og skogen og skiløypa.
Og av og til en hakkende spett.
En sildrebekk.
Rådyrspor og lyden av plutselige snødryss fra grenene.
Og en bitte-bitteliten fuglesang.

Wow, skogen er flott!!!
YYY
PS! Tusen takk til den som hadde gått opp den fortryllende skiløpa ved Adalstjern.
_____________________________________________________________

lørdag 21. februar 2009

Svart pusekatt


Svarte pusekatter betyr masse lykke