Rynker

Jeg har et barndomsminne fra en av vennene til mine foreldre. Når han var på besøk fikk jeg lov til å sitte på fanget hans. Da spurte jeg ham alltid om han kunne rynke pannen sin for meg. Og det gjorde han. Jeg digget rynkene hans. Han hadde så mange og så fine. Jeg prøvde også å rynke pannen, men jeg fikk ikke til en eneste en. Jeg ønsket at jeg også hadde rynker.

.
På min vei inn i voksenlivet sluttet jeg å ønske meg rynker. Litt synd i grunn.

.

.

I Bibelen står det at vi skal vende det andre kinnet til...

.

...for å få kos, selvsagt...

.

YYY

.