onsdag 3. februar 2010

Kråkepusekatt

Det var en sommer at en skadet kråke kom til å holde til rundt husene her omkring. Den hadde trolig fått hard medfart av med-kråker og pusekatter i strøket. Men på et forunderlig vis holdt den seg i live hele sommeren og høsten - på tross av at den ikke kunne fly.
.
Det var litt koselig å ha denne fyren sittende på gjerdet, så en dag hivde jeg noen brødbiter bort til den. Men den trodde jeg kasta stein etter den så den stakk flaksende vekk i vill panikk. Jeg ropte etter den at jeg ikke var farlig, men det trodde den ikke på.
.
I samme periode bodde det en rødragget pusekatt i nærheten. Det var en ordentlig kosepus, og den mente helt klart at den var medeier til tomta mi. Den kunne være i nærheten av meg i flere timer mens jeg jobbet i hagen. Spesielt interessert var han i arbeidet mitt hvis jeg gravde i jorda. Da trodde han at jeg lagde verdens beste kattedo, men der var vi absolutt ikke enig.
.
En dag da pus og jeg var i hagen oppdaget pusen plutselig kråken. Instinktene hans slo til, og den la på sprang etter kråka. Jeg så hva som skjedde, og jeg la på sprang etter katta. Selvsagt kom det da en mann gående på veien forbi huset mitt og så det hele. Jeg var jo ikke dummere enn at jeg skjønte at dette måtte se fryktelig rart ut, og at det her trengtes en forklaring: "Katta jaga kråka, skjønner du.", sa jeg litt oppkavet.
.
Om ikke mannen hadde sett rart på meg før, så så han i alle fall rart på meg nå før han sa: "Ja? Og så?"
.
Denne fyren trengte tydeligvis mer forklaring, men jeg skjønte at det kom til å bli vanskelig, så jeg sier: "Kanskje det er best at jeg ikke sier noe mer nå?"
.
"Ja, kanskje det.", ler han og går videre.
.
Jeg tror kanskje jeg reddet en kråke og moret en mann den dagen.
.
YYY