Jeg elsket snøen som barn. Så når seinhøsten kom, gikk jeg og ventet på at snøen skulle komme. For snøen kom alltid om vinteren når jeg var barn.
Jeg spurte min mor støtt om ikke snøen kom snart. Min mor som er en klok dame skjønte fort at jeg trengte et konkret svar (…og at hun selv trengte å slippe å svare på det samme spørsmålet hver dag), så hun svarte bedre enn de fleste meteorloger: ”Når alle bladene har falt av trærne, da kommer det snø.”
Jeg fulgte med trærne hver dag etter dette. De med tynne stammer ristet jeg i for å hjelpe til med prosessen. Jeg husker spesielt en dag det blåste. Jeg kikket med iver på alle de gule bladene som dalte ned fra trærne. Men det tok liksom aldri slutt…
Men en dag skjedde det noe fryktelig rart. Det kom snø selv om det hang masse blader igjen på trærne. Jeg husker ikke om min mor hadde et godt svar på dette mysteriet, men det gjorde ikke så mye. Nå var snøen kommet.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar