For noen år tilbake kom jeg over noen grasiøse yogaøvelser i et ukeblad. Disse ville jeg prøve. Jeg rev ut sidene og gjemte dem til en passende anledning. Og anledningen kom. Jeg ønsket meg ro i sjelen, og det å være i ett med naturen.
Jeg kledde på meg ledige klær, pakket øvelsene sammen med et pledd, og gikk ut i det varme sommersolskinnet. Det var på vakre Borrehaugane det skulle skje – en vikinggravplass med sjel.
Jeg fant meg min gravhaug. På toppen av gravhaugen bredde jeg pleddet ut, og satte meg ned med mine øvelser.
Mitt ønske om å bli i ett med naturen ble mer oppfylt enn jeg ønsket. For dette skjedde midt i den verste mygg-sessongen (som for øvrig er hele sommeren++). Jeg har hørt at folk som er på dyresafari i Afrika kan føle seg som en del av næringskjeden. Det ble jeg på Borrehaugane. Det ble ikke mange øvelsene, men jeg tror kanskje jeg skapte noen nye øvelser når jeg skulle nå tak i myggene på ryggen. Jeg ga opp. Det ble liksom noe feil med det å slå i hjel mygg samtidig som jeg skulle være avbalansert og elske naturen.
Jeg dro hjem, og kikka på et naturprogram på TV’n istedet.
Nydelig bilde! Som en yoga-indre-univers-opplevelse. En morsom historie er det også :-)
SvarSlettJa, de gode forsettene...
Men fortsett, du, og fokusere på øyeblikkene, først og fremst nå-øyeblikkenes glede. Det er det alt vi har. Evig eies kun det uendelige nå.
Klem til deg, vakre trane.
-Jorunn
Drepte du opptil flere mygg? Husk det er bare hunnene som gjør vondt når de tømmer kroppen din for blod...(mens du yogger)
SvarSlettmvh olatlang